Det som skulle ha vært….
Lydinstallasjon
Varighet: ca 15 min
Prosjekt/tema:
4 personer forteller om sine drømmer som ikke ble noe av eller som
de fortsatt drømmer om men som ikke ennå har blitt til virkelighet.
Dette er livsdrømmer for deres eget liv som har vært eller er viktige
for dem. De kan være av forskjellig “størrelse” og med forskjellig grad av “mulighet for gjennomføring”.
Skuespiller:
Drømmene er lest inn av skuespiller Wenche Elena Medbøe.
Intervju:
Intervju med Randi Rosenqvist om det å ha drømmer, hva som gjør
at vi har/får dem og hva som skjer når disse ikke oppfylles og om menneskets evne til å justere seg.
What should have been..
Sound installation
Duration: approx 15 min.
A sound installation about unfulfilled dreams. Four people talk about their dreams, those which did not happen or are not yet fulfilled. Read by actress Wenche Elena Medbøe. In a written interview psychiatrist Randi Rosenqvist, talkes about having dreams.
Varighet: ca 15 min
Prosjekt/tema:
4 personer forteller om sine drømmer som ikke ble noe av eller som
de fortsatt drømmer om men som ikke ennå har blitt til virkelighet.
Dette er livsdrømmer for deres eget liv som har vært eller er viktige
for dem. De kan være av forskjellig “størrelse” og med forskjellig grad av “mulighet for gjennomføring”.
Skuespiller:
Drømmene er lest inn av skuespiller Wenche Elena Medbøe.
Intervju:
Intervju med Randi Rosenqvist om det å ha drømmer, hva som gjør
at vi har/får dem og hva som skjer når disse ikke oppfylles og om menneskets evne til å justere seg.
What should have been..
Sound installation
Duration: approx 15 min.
A sound installation about unfulfilled dreams. Four people talk about their dreams, those which did not happen or are not yet fulfilled. Read by actress Wenche Elena Medbøe. In a written interview psychiatrist Randi Rosenqvist, talkes about having dreams.
En drøm om å være kunstner
En drøm om å reise
En drøm om å klatre Mount Everest
En drøm om musikk og om å gjøre egne ting
Intervju med Randi Rosenqvist
Randi Rosenqvist er spesialist i psykiatri og har blant annet vært leder for den rettsmedisinske kommisjon. Hun er nå seniorrådgiver ved Ila fengsel.
Det menneskelige sinn og livsdrømmer(/ønsker)
”Det som skulle ha vært…” er for meg et arbeid som omhandler ”Livsdrømmer” eller som kanskje du ville ha uttrykt det ”sterke ønsker for livet” eller sterke ønsker om ting man ønsker å gjøre i sitt liv/ut av sitt liv.
• Har du et inntrykk av at det er vanlig å ha livsdrømmer?
For å ha livsdrømmer ut over det å kunne være mett og varm, trenger man å kunne tenke abstrakt, man må kunne ha fantasi til å kunne tenke at noe kan være annerledes. Det er derfor lite sannsynlig at dyr har livsdrømmer. For at mennesker skal ha det, må de ha en viss tro på at livet kan arte seg annerledes. Jeg vil tro at alle har noen slike forestillinger, det kan være så vanlig som å ønske seg kjærlighet og barn, eller en drøm om å bestige fjell i Himalaya. Jeg tror at alle har det, men at det i det norske samfunn nok er noe flaut å ha uvanlige drømmer: du skal ikke tro at du er annerledes enn oss andre. Jeg tror det er meget vanlig hos barn og unge, men kan bli trengt tilbake i mer resignert voksen alder, hvis man ikke da lever dem ut.
• Tror du det er visse mennesker som har en sterkere tendens til å ha sterke livsdrømmer enn andre?
(mitt inntrykk er at det skjer oftere i såkalte kreative yrker, men det kan jo være at de som er inne på kreative yrker har visse grunner til å velge disse kreative yrker og at det heller er disse grunnene eller dette utgangspunktet som er viktig for at de har sterke livsdrømmer)
Jeg tror at mennesker med intelligens og fantasi og som har fått styrket sin selvtillit som barn, vil i større grad enn andre våge å ha livsdrømmer noe utenom det vanlige.
• Hvorfor tror du dette er viktig for mennesker?
Fordi mennesker har en evne til å tenke om fortid, nåtid og fremtid. Fordi selv å kunne endre sin tilværelse fremstår som en mulighet.
• Hvorfor blir enkelte drømmer/ønsker viktige for mennesker?
Strengt tatt er det vel like mange grunner til det som det er mennesker. Jeg tror det er en kombinasjon av individuelle kognitive forutsetninger og opplevelser tidlig i livet.
• Tror du dette er basert på savn/mangel av noe?
(for eksempel det å bli sett, satt pris på, sett opp til, bli elsket, å ha kontroll, føle seg fri)
Klart det kan være et resultat av savn, men for å ha en livsdrøm må man også ha et begrep om hva det er man savner, ellers vil savnet bare være en emosjonell opplevelse. Jeg tror at livsdrømmer kan motiveres både av positive og negative tanker (jeg vil gjøre mitt liv bedre enn min barndom eller jeg skal vise dem at jeg er noe, da kan de ha det så godt).
• Kan det være at en ønsket mening i livet er vanskelig å definere? At det med andre ord blir en egen måte å skape seg en mening?
Jeg tror at trangen til religion er en måte mennesker ofte finner sin mening med livet. Jeg tror at en livsdrøm i større grad vil gi et individuelt mål eller delmål med livet.
• Kjenner du til begrepet og ville du kunne sidestille en livsdrøm med en kongstanke?
Nei, jeg forstår ikke kongstanke på samme måte som en livsdrøm. Jeg tror livsdrømmer kan være mindre betydningsfulle for andre, men viktig for den ene. Kongstanker er kanskje de helt store livsdrømmene?
• Ville du si at det burde være mer av livsdrømmer eller kongstanker blant folk eller tror du dette ville bli vanskelig for samfunnet?
Jeg tror at det i Norge i dag er for mange som ikke har livsdrømmer som de vil kjempe for, men heller romantiske ønsker som de tror blir oppfylt av seg selv. Jeg tror at vi får et sunnere samfunn dersom flere tenker at de kan påvirke sin fremtid ved målrettet aktivitet.
• Det kan altså være viktig for et samfunn at folk har livsdrømmer og forsøker å gjennomføre disse? Eventuelt hvorfor?
Ja, for all del!! Det er livsdrømmer som skaper bevegelse og utvikling, ikke bare for den enkelte, men for hele samfunnet. Selv om noen livsdrømmer kan være katastrofale (for eksempel det tredje riket)
• Dersom en person har en sterk livsdrøm – hva tror du skjer hvis og når personen oppdager at det ikke finnes noen mulighet for å få oppfylt/gjennomført denne?
Jeg tror at de fleste underveis i livet vil måtte reforhandle med seg selv hva som skal være deres livsdrøm. Noen vil naturligvis kunne få depresjoner eller annen sykdom når drømmer går i knas, men jeg tror at mennesker er usedvanlige tilpasningsdyktige når de får tiden til hjelp.
• Tror du man kan bli syk av det?
Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du også livet fra ham. Kan livsdrømmen være en livsløgn? Jeg tror imidlertid at svært mange mennesker på sikt vil finne mening i andre sider av livet og ikke forbli syke.
• Vil det kanskje være vanlig å justere seg etter samfunnet/det som er mulig og bare tenke: Jaja, man skal jo ikke kreve så mye – det er vel ikke sånn at alle kan få det de vil ha….
Jeg er sikker på at man justerer etter det som er mulig, men i varierende grad. Det kan tenkes at menn, som oftere er monomane enn kvinner, i større grad forfølger en livsdrøm som for andre synes helt urealistisk.
• Hvorfor er det eventuelt store forskjeller mellom mennesker på om man har sterke drømmer eller ikke – noen er fornøyde med ”mindre”?
Jeg tipper at dette er en blanding av genetikk, personlighetstrekk og opplevelser i livet.
• Kan det videre tenkes at man finner substitutter som er enklere tilgjengelig enn livsdrømmen – for eksempel å jage etter materielle goder, benytte rusmidler eller annet? Hva vil du si ville være en aktuell eller tenkbar substitutt?
Det er jeg helt sikker på, rusmidler av alle slag vil kunne være et slikt substitutt, men jeg tror også at mange tar til takke med det ”nest beste” uten å velge destruktivt.
• Har du selv sett eksempler på folk som har klart å leve sin livsdrøm?
Bevares, ja!
• Har du selv sett eksempler på folk som IKKE har klart å leve sin livsdrøm? Hvordan reagerte de eventuelt på dette?
Bevares, ja! Erkjennelsen kommer ofte sakte, medfører smerte, men så finner man andre åpninger.
• Har du selv hatt/har du det jeg kaller en livsdrøm (sterke ønsker for livet)?
Ja, og noe er gått bra, og på andre felt har jeg måttet resignere.
Det menneskelige sinn og livsdrømmer(/ønsker)
”Det som skulle ha vært…” er for meg et arbeid som omhandler ”Livsdrømmer” eller som kanskje du ville ha uttrykt det ”sterke ønsker for livet” eller sterke ønsker om ting man ønsker å gjøre i sitt liv/ut av sitt liv.
• Har du et inntrykk av at det er vanlig å ha livsdrømmer?
For å ha livsdrømmer ut over det å kunne være mett og varm, trenger man å kunne tenke abstrakt, man må kunne ha fantasi til å kunne tenke at noe kan være annerledes. Det er derfor lite sannsynlig at dyr har livsdrømmer. For at mennesker skal ha det, må de ha en viss tro på at livet kan arte seg annerledes. Jeg vil tro at alle har noen slike forestillinger, det kan være så vanlig som å ønske seg kjærlighet og barn, eller en drøm om å bestige fjell i Himalaya. Jeg tror at alle har det, men at det i det norske samfunn nok er noe flaut å ha uvanlige drømmer: du skal ikke tro at du er annerledes enn oss andre. Jeg tror det er meget vanlig hos barn og unge, men kan bli trengt tilbake i mer resignert voksen alder, hvis man ikke da lever dem ut.
• Tror du det er visse mennesker som har en sterkere tendens til å ha sterke livsdrømmer enn andre?
(mitt inntrykk er at det skjer oftere i såkalte kreative yrker, men det kan jo være at de som er inne på kreative yrker har visse grunner til å velge disse kreative yrker og at det heller er disse grunnene eller dette utgangspunktet som er viktig for at de har sterke livsdrømmer)
Jeg tror at mennesker med intelligens og fantasi og som har fått styrket sin selvtillit som barn, vil i større grad enn andre våge å ha livsdrømmer noe utenom det vanlige.
• Hvorfor tror du dette er viktig for mennesker?
Fordi mennesker har en evne til å tenke om fortid, nåtid og fremtid. Fordi selv å kunne endre sin tilværelse fremstår som en mulighet.
• Hvorfor blir enkelte drømmer/ønsker viktige for mennesker?
Strengt tatt er det vel like mange grunner til det som det er mennesker. Jeg tror det er en kombinasjon av individuelle kognitive forutsetninger og opplevelser tidlig i livet.
• Tror du dette er basert på savn/mangel av noe?
(for eksempel det å bli sett, satt pris på, sett opp til, bli elsket, å ha kontroll, føle seg fri)
Klart det kan være et resultat av savn, men for å ha en livsdrøm må man også ha et begrep om hva det er man savner, ellers vil savnet bare være en emosjonell opplevelse. Jeg tror at livsdrømmer kan motiveres både av positive og negative tanker (jeg vil gjøre mitt liv bedre enn min barndom eller jeg skal vise dem at jeg er noe, da kan de ha det så godt).
• Kan det være at en ønsket mening i livet er vanskelig å definere? At det med andre ord blir en egen måte å skape seg en mening?
Jeg tror at trangen til religion er en måte mennesker ofte finner sin mening med livet. Jeg tror at en livsdrøm i større grad vil gi et individuelt mål eller delmål med livet.
• Kjenner du til begrepet og ville du kunne sidestille en livsdrøm med en kongstanke?
Nei, jeg forstår ikke kongstanke på samme måte som en livsdrøm. Jeg tror livsdrømmer kan være mindre betydningsfulle for andre, men viktig for den ene. Kongstanker er kanskje de helt store livsdrømmene?
• Ville du si at det burde være mer av livsdrømmer eller kongstanker blant folk eller tror du dette ville bli vanskelig for samfunnet?
Jeg tror at det i Norge i dag er for mange som ikke har livsdrømmer som de vil kjempe for, men heller romantiske ønsker som de tror blir oppfylt av seg selv. Jeg tror at vi får et sunnere samfunn dersom flere tenker at de kan påvirke sin fremtid ved målrettet aktivitet.
• Det kan altså være viktig for et samfunn at folk har livsdrømmer og forsøker å gjennomføre disse? Eventuelt hvorfor?
Ja, for all del!! Det er livsdrømmer som skaper bevegelse og utvikling, ikke bare for den enkelte, men for hele samfunnet. Selv om noen livsdrømmer kan være katastrofale (for eksempel det tredje riket)
• Dersom en person har en sterk livsdrøm – hva tror du skjer hvis og når personen oppdager at det ikke finnes noen mulighet for å få oppfylt/gjennomført denne?
Jeg tror at de fleste underveis i livet vil måtte reforhandle med seg selv hva som skal være deres livsdrøm. Noen vil naturligvis kunne få depresjoner eller annen sykdom når drømmer går i knas, men jeg tror at mennesker er usedvanlige tilpasningsdyktige når de får tiden til hjelp.
• Tror du man kan bli syk av det?
Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du også livet fra ham. Kan livsdrømmen være en livsløgn? Jeg tror imidlertid at svært mange mennesker på sikt vil finne mening i andre sider av livet og ikke forbli syke.
• Vil det kanskje være vanlig å justere seg etter samfunnet/det som er mulig og bare tenke: Jaja, man skal jo ikke kreve så mye – det er vel ikke sånn at alle kan få det de vil ha….
Jeg er sikker på at man justerer etter det som er mulig, men i varierende grad. Det kan tenkes at menn, som oftere er monomane enn kvinner, i større grad forfølger en livsdrøm som for andre synes helt urealistisk.
• Hvorfor er det eventuelt store forskjeller mellom mennesker på om man har sterke drømmer eller ikke – noen er fornøyde med ”mindre”?
Jeg tipper at dette er en blanding av genetikk, personlighetstrekk og opplevelser i livet.
• Kan det videre tenkes at man finner substitutter som er enklere tilgjengelig enn livsdrømmen – for eksempel å jage etter materielle goder, benytte rusmidler eller annet? Hva vil du si ville være en aktuell eller tenkbar substitutt?
Det er jeg helt sikker på, rusmidler av alle slag vil kunne være et slikt substitutt, men jeg tror også at mange tar til takke med det ”nest beste” uten å velge destruktivt.
• Har du selv sett eksempler på folk som har klart å leve sin livsdrøm?
Bevares, ja!
• Har du selv sett eksempler på folk som IKKE har klart å leve sin livsdrøm? Hvordan reagerte de eventuelt på dette?
Bevares, ja! Erkjennelsen kommer ofte sakte, medfører smerte, men så finner man andre åpninger.
• Har du selv hatt/har du det jeg kaller en livsdrøm (sterke ønsker for livet)?
Ja, og noe er gått bra, og på andre felt har jeg måttet resignere.
